Here I Stand.

This topic contains 11 replies, has 3 voices, and was last updated by  Rune Hanssen 4 months, 3 weeks ago.

Viewing 12 posts - 1 through 12 (of 12 total)
  • Author
    Posts
  • #962

    Sten Ole
    Participant

    Enda ein oppsummering fra ei testspeling av eit nytt spel. Eg noterer igjen ned ting som blei gjort feil på ein plass der alle potensielt kan sjå det. Det gir nok lite meining for andre enn dei som var med. Det får de bare tole. Med over 100 sider med reglar skal det nok litt til å få ting til rett på første forsøk.

    HERE I STAND

    Oppsummering av gjennomspelingen
    Sturla styrte Papacy og Hapsburg. Rune styrte England og Protestants. Sten Ole spelte Frankrike og Ottoman. Spelet begynte med Papacy og Hapsburg i krig med Frankrike. Mykje av spelet til Papacy og Protestants fokuserte i starten mykje på reformasjonen i Tyskland. Frankrike opna ein ny krigsfront med England etter at Skottland blei angrepet. Frankrike blei kriga i stykker, helst til fordel for Hapsburg. Ottoman blei i stor grad ståande utenfor. Me kom gjennom ca 3 turar før me kasta inn håndkle og erklærte Hapsburg til vinner.

    Inntrykk
    Spelet fungerte overraskande bra med 2 faksjonar til kvar person siden det var reglar på plass som hindra for mykje utnyttelse av situasjonen, blant anna eit effektivt diplomati-/krigeforbud mellom egne faksjonar. Av samme grunn fekk me ikkje testa ut diplomati-mulighetane fullt ut. Det var ein del som me fant ut at me gjorde feil underveis, f eks med kontroll av område.

    Sue for Peace
    Ein ting som skjer i diplomatifasen som blei oversett var “Sue for peace” muligheten. Det er i praksis ein måte for ein tapande part i ein krig å hindre å bli totalt overkjørt. “Vinnaren” av krigen får VP-markers og må eventuelt gi tilbake kontrol mot fleire VP-markers eller kort. “Vinnaren” blir tvunget til fred og sitter etterpå med mindre VP og korttrekk fordi han måtte gi tilbake keys.

    Kontroll
    Me fant ut av kontroll-reglane med at “siege” måtte utførast også mot tomme keys. Og kontroll på “unfortified space” krever ikkje at hæren din står der. Men det me ikkje fekk med oss var at det kreves ein LOC (line of communication) for å utføre et “siege”. Du må altså kontrollere område heilt inn mot keyen som skal takast. Her vil også sjøstyrkar hindre eit siege om det er ein kystkey om forsvarar har sjøstyrkar i havområde utenfor havna eller om det er like mange eller fleire båtar i havna enn angriper har i sjøområdet utenfor. Med andre ord, i kyststrøk er båtdominans viktig for å kunne oppnå militær dominans.

    Retreat into fortified space
    Flykte inn i ein “fortified space” kan bare gjøres av maks 4 units + ledarar. Resten må enten kjempe eller flykte med “avoid battle”-mekanikken. Avoid battle skjer først, så det går an å trille først så bestemme etterpå om noko skal forskanse seg i fortifikasjonen.

    Vinter
    Det blei sagt, men for å presisere, på slutten av vinteren kan det maks vere 4 units i ein fortified space. Og units som må vandre gjennom ikkje-vennlig område eller unrest taper halvparten av styrkane (styrkane kan gå over vatnet uten å ha båtar mellom vennlige havner).

    Spring mobilization
    Spring mobilization kan også gå over ei sjøsone så lenge ei anna makt ikkje har båtar i havn inntil den sjøsona.

    Sjøslag
    Det er litt krøllete reglar som gjelder for sjøslag. Vinnaren i sjøslaget er den med flest treff eller forsvararen ved uavgjort. Ved oddetals-treff vil taparen av sjøslaget tape ein båt til.

    Field battle
    Forsvarer får ein ekstra terning. Vinnaren er den som får flest hits uavhengig av om forsvareren blir utsletta. Dette kan leda til uintuitive resultat som at angriperen utsletter forsvareren, fanger forsvareren sin leder, må flykte og kan ende opp med at flykten er blokkert og hæren blir ødelagt. BGG forsvarer denne tolkningen.

    Om alt blir ødelagt i eit slag
    Den som hadde flest terningar får beholde 1 styrke. Ved uavgjort er det forsvarer som beholder styrken.

    Landstyrker over vatn
    Husker ikkje om me gjorde dette rett. Du kan ha maks 5 units i stacken som flyttes. Bevegelsen koster 1 cp + 1 cp per sjøsone.

    Debatantar
    Me brukte i gjennomspelinga vår feil side på debatantane. Når ein debatant er uncommited er det tekstsida som skal vises. Og den bonusen kan brukes når det passer. Når bonusen brukes så blir debatanten snudd. I debattar gjelder bonusen om den påvirker debatten og debatanten blir snudd. Utenfor debattar kan bare ein bonus bli brukt per implus.

    Reformers
    Når ein reformer dukker opp blir området automatisk reformert.

    Reformasjon og kontrareformasjon
    Som standard vil endring av religion favorisere forsvarer med mindre kort eller anna motseier det.

    Diplomatifasen
    Rekkefølgen er lagt opp til at det frivillige tosidige avtalane skjer først, alt blir som regel gjort i implusrekkefølge. Etterpå skjer alle einsidige diplomatiske tingene.

    Rekkefølge:

    1. Negotiation: Faksjonane diskuterer.
    2. Announce deals: Faksjonane oppgir i impulsrekkefølge alle bindande avtaler som skal skje med ein gong (fred, alliance, lån av båtar, kort-bytte, politisk kontroll, mercenary-gaver, oppheving av ekteskap, frivillig oppheving av bannlysning) Faksjonen oppgir avtalane pakkevis etter eget ønske så må kvar motspeler i avtalen i impulsrekkefølge bekrefte den enkelte pakken.
    3. Peace segment: Dei som har tapt ein leder eller minst ein key kan i praksis kreve fred i impulsrekkefølge. Det slår som regel best ut for taparen med mindre han fortsatt har mulighet til å slå tilbake.
    4. Ransom segment: Faksjoner kan betale militær-lederane sine fri i bytte mot kort.
    5. Excommunication segment: Faksjonar kan betale seg fri fra bannlysning med å betale et kort. Kortet blir brukt til å bygge katedral.
    6. War segment: Faksjonar kan erklære krig i bytte mot 2 CP.

    Potensial for alliansar
    Allianse åpner for:

    • å låne vekk båtar, samtidig som alliansen inngås. Dette kan vere essensielt til å utføre ein assault eller hindre ein assault eller å flytte styrker over vatn.
    • for å flytte hærar i kvarandre sitt område
    • oppnår LOC
    • felles forsvar mot ein delt fiende (merk av det ikkje gjelder for angrep siden styrkane ikkje flytter seg samtidig).
    • Ein alliert soldat i ditt område som ikkje er i krig med ein mostander vil blokkere motstanderens mulighet til å angripe deg.
    • Ein alliert kan hjelpe med å knuse ein siege.

    Grunner til å samarbeide i ubundne avtaler

    • koordinere mot ein felles fiende (ikkje nødvendigvis i krig, f eks ein speler som nesten har nok poeng til å vinne).
    • få ein annan til å spele events som gagner deg istedenfor å bruke kortet til CP.
    • protestantane og katolikkane vil ha interesse av å ha styrker til stede eller vekke fra områder som skal konverteres.

    Siste kommentarar

    • Interessant speldesign med unikt preg.
    • Tar tid å lære og spele.
    • Likte det bedre enn eg hadde frykta.
    • Det blir litt ventetid mellom impulsane/turane men fordi dei andre spelarane speler eit anna spel i spelet så er det interessant å observere kva som skjer.
    • Mykje potensial i diplomatiet med rett spelegruppe som kan spelet bra nok. Hovedproblemet blir nok å kunne sjå kva som gagnar dei ulike faksjonane sånn at du veit kva som gir meining å tilby.
    • Når me ikkje kan spelet så godt kan det føles som om det ikkje er du som speler spelet, men spelet som speler deg.
    #963

    Rune Hanssen
    Keymaster

    Heilt fantastisk bra Sten Ole!

    Dette er til stor hjelp før neste speling. Inspirerande!

    #964

    Jarle Haktorson
    Keymaster

    – Veldig bra, Sten Ole.
    – Du må vere med når dette skal spelast, for du har kontroll på reglane.
    – Korleis fleire på BGG skriv at ein kan lære spelet på 20 minutt, er rein svindel.
    – Virgin Queen var artig, men i høve speletid (elleve timar og me fekk ein vinnar i tredje runde trur eg), og ventetid (laaang tid imellom kvar gong det var din tur, men tida vart “heldigvis” nytta til å lese reglar heile tida), er eg usikker på playtime/fun-ratioen. “History of the World” er veldig gøy, men det er for langt (ca. 4-5 timar). TI er langt (7-8 timar), men det er veldig gøy heile tida. Likevel; som ein “happening” er nok Here I stand/VQ veldig gøy, men det er nok eigentleg eit spel som krever commitment; ein må nesten ha spelt fraksjonen sin eit par-tre gonger før ein forstår den, og sjølv då veit du ikkje heilt kva motstandarane dine held på med. Og sidan det er litt sjeldan slike spel blir spelt, fell ein litt utav det kvar gong. I VQ så vann eg grunna conversion i key locations eller kva det heiter, men eg forstod det aldri heilt, og alle måtte vente kvar gong eg måtte refreshe reglane.
    – MEN no som det ser ut som Sten Ole har kontroll, gledar eg meg til å gi Here I Stand ein sjanse. Me må nok då vere 6 stk., sjølv om eg inni meg kjenner at om eg hadde 6 stk. samla og ein heil dag til rådvelde, vinn TI prioriteringa.
    – Men berre for å la ranten gå…me har jo også t.d. “Republic of Rome”, som nok er i same vanskegrad og speletid som VQ/Here I stand. Det gledar eg meg veldig til å prøve ein gong! Og sjølv har eg snust ein del på å kjøpe “Antiquity”, som til trass for noko mindre speletid, kanskje er i same sjanger….men det er jo å finne tid til alt dette, utan at det går år imellom kvar gong, der kompliserte reglar gjer at ingen hugsar noko imellom kvar gong…

    #965

    Sten Ole
    Participant

    Me får sjå om me klarer å få spelet i gang igjen. Eg er klar til ein test til.

    #968

    Rune Hanssen
    Keymaster

    Er lukkeleg over innsatsen din på regellesinga. Eg hadde tenkt å skrive ei liknande avhandling etter testspelinga, men du ordna den saken heldigvis. No er eg klar for ein ny runde – gjerne med tre igjen og byte av powers. For å slå reglane fastare inn i hovudet 🕯

    • This reply was modified 7 months, 1 week ago by  Rune Hanssen.
    #970

    Sten Ole
    Participant

    Eg såg litt meir i reglane etter at eg skreiv dette og det er meir på lur. Bytte av faksjonar er nok obligatorisk. Når det gjelder læretid på spelet er nok ikkje 20 minutt forkurs så langt fra sannheten. Rune sitt forkurs var ikkje stort lengre. Me spelte kanskje visse detaljar litt feil, men grunnreglane var på plass.

    Angrep mot tomme fort
    F eks at angrep mot tomme fort gir 1 terning per 1 unit istedenfor 1 terning per 2 units. Og at “nøytrale” og uaktiviserte minors vil gjømme seg i fort om dei er 4 units eller mindre eller gå inn for ein field battle om det er fleire enn 4(overlevande vil gjømme seg i fortet.) Me lurte jo litt på det.

    Spele kort på andre sine kampar
    I tillegg såg eg på BGG at å spele kort på andre sine kampar ikkje var lov. Eg veit ikkje om det gjelder alle kort. Eg rekner med at dette gjeld når ein alliert har styrker med i kampen også.

    FEIL FEIL FEIL
    Eg tar tilbake det eg skreiv om at ein alliert kan blokkere ein motstander som ikkje er i krig. Det var feil. Det er utrulig lett å lese feil når manualen av og til bruker så lange setningar.

    #975

    Sten Ole
    Participant

    HERE I STAND (RUNDE 2)

    Oppsummering av gjennomspelingen
    Sturla var Frankrike og Ottoman. Rune var Papacy og Hapsburg. Sten Ole var England og Protestants. Ottoman ødelagte Hungary i løpet av kort tid og kom tidlig i krig med Hapsburg. Krigen mellom Hapsburg og Frankrike hardna til etter at England allierte seg med Hapsburg. Ottoman blei hardt belemra med krig i heimlandet og blei midlertidig pasifisert. Hapsburg tok over fleire keys og fanga ledaren. Frankrike kapitulerte og Hapsburg hadde tent 5 VP på krigen. Papacy brukte mykje krefter på opprustning i Italia grunna fransk nærvær så Protestants fekk vokse relativt fritt. Ottoman og Hapsburg kom i krig igjen og hadde store styrkar som gjekk litt i kvarandre. Begge risikerte mykje på manøvrer for å kutte flyktmuligheter fra motstanderen. Spelet enda med Hapsburg i veldig god posision poengmessig og i form av kort.

    Inntrykk
    Me klarte i større grad å spele rett denne gongen. Me kom bordi eit par unntakssituasjoner som krevde litt regelgraving. Forståelsen av reglane rundt kriging var bedre og blei gjennomført raskare.

    Hapsburg var fortsatt mektig, likt som første gjennomspelingen. Det kan virke som at dersom Hapsburg konsentrerer seg om Frankrike mens Frankrike bruker tid på Italia, vil Frankrike knekke saman. Hapsburg har stor tilgang på kort og hærstyrkar og trenger kanskje tilsvarande mykje motstand. Konflikt mellom England og Frankrike viser seg igjen å ikkje gagne partane særlig.

    Bare ein intercept per impulse for ein unit
    Ein unit eller stack kan ikkje bruke intercept-mekanikken fleire gonger på ein impuls.

    Excommunication av ein reformer
    Både reformer og debatant (dersom det også er ein debatant) blir lagt på is på turn-counter-feltet. Dei kjem tilbake neste tur.

    Unrest vs Protestant-tropper
    Når ein electorate med unrest blir konvertert, blir protestant-uniten plassert. Unrest markøren blir ståande.

    Deaktivering av ein minor
    Når ein minor blir deaktivert, blir den allierte i heimfeltene sparka ut, og landet blir uavhengig. Styrker returnerer heim. Det vil sei at alle plassar der det er blanding av major og minor, blir det rydda opp.

    Algiers, Oran og Tripoli
    Algiers er eit spesielt felt. Det er utilgjengeleg til Barbary Pirates eventen har blitt spelt. Algiers, Oran og Tripoli har to fargar. Den eine viser kven som har den som home i starten av spelet. Den andre viser at etter spesielle events, kan dei skifte til å ha ein annan home-faksjon. Desse felta kan derfor fungere til å bygge units. F eks kan Hapsburg bygge båtar i Oran før plassen blir overtatt av Ottoman som seinare kan bruke det til å bygge corsairs.

    #976

    Rune Hanssen
    Keymaster

    Me er klar for 6 spelarar no. Det gjekk tilfredstillande smooth på sist speling. Ser fram til å styre ein power.

    Eg har tru på at Hapsburg vil få det hardare frå turn 4. Frankrike verkar å balansere på ein knivsegg i starten.

    Rikt spel med mykje action!

    Andre forsøk - Here I Stand

    #983

    Sten Ole
    Participant

    Her er forresten erfaringar fra ein som har spelt spelet to gonger. Hapsburg vant begge der òg. Eg trur kanskje motspelarane må ta eit kollektivt ansvar for at Hapsburg ikkje overkjører nokon i krig. Han virker litt smådeprimert for at protestants ikkje får til noko.

    https://www.youtube.com/watch?v=r3gjNOAkcI0

    Eg er usikker på kor sårbar Frankrike egentlig er. Noko både eg og Sturla gjorde var å plassere betydelige styrker i Italia, og me spelte begge “Patron of the Arts” i runde ein som i praksis bytter ca 3 CP mot 1 VP. Erfaringsmessig får Frankrike i tillegg mange kort. Eg har tru på at nøkkelen er å ta forsvarsrolla seriøst dersom Hapsburg setter styrker aggressivt på på våren.

    #984

    Rune Hanssen
    Keymaster

    England og Frankrike hand i hand mot Hapsburg. Distrahere med ein flåte og truge med invasjon av Spania via havet. Eller via Nordsjøen og inn i Tyskland med Ottoman penetrerande frå aust. Hmmm… Fekk lyst å spele igjen.

    #1091

    Sten Ole
    Participant

    HERE I STAND (RUNDE 3)

    Sturla var Ottoman, Espen var Frankrike, Rune var England/Protestant og Sten Ole var Hapsburg/Papacy.

    Spelet åpna med ein ubunden avtale der Frankrike fekk eit kort av England mot at Frankrike holdt seg utenfor konflikten deira med Skottland. Denne avtalen blei brutt umiddelbart etter ved at Frankrike likevel gjekk for intervensjon. Åpningskrigen mellom Frankrike og Hapsburg var jevn og enda med at Hapsburg fekk victory points og Frankrike fekk kontroll på Metz. Protestantane hadde relativt lite suksess i reformasjonsarbeidet og sleit med å komme seg forbi Nürnberg. Papacy brukte mykje krefter på teologiske debattar. Ottoman gjekk relativt fort fram og tok seg inn i Buda etter kort tid. Dette trigga krig med Hapsburg.

    England fekk etter kvart kontroll på Skottland etter mykje om og men og snudde etter kvart siktet mot Paris som seinare falt. Dette førte til at Frankrike måtte kapitulere for å bygge seg opp igjen. Dette tok tid. Ein ny front åpna seg mellom Hapsburg og Ottoman med relativt store hærstyrker. Det utarta seg til ein blodig konflikt som tappa Hapsburg nok til at Frankrike og England utnytta svakheten og erklærte krig. Hapsburg var på dette tidspunktet likevel relativt ressurssterk og ytte motstand over tid. Etter kvart blei trykket for høgt og Hapsburg kapitulerte på vestfronten. Krigen med Ottoman fortsatte med jevnlig stort tap av menneskeliv. Ottoman måtte i tillegg håndtere krigar i Egypt og Persia som gjorde at dei ikkje kunne enkelt bryte gjennom.

    Protestant kom etter kvart med i spelet med ein påtvungen Sch****ic League-event, men var likevel ikkje bra posisjonert. Dei brukte mykje ressursar på oversetting av bibelen, men fekk liten uttelling for den franske og engelske bibelen. Når den engelske reformasjonen omsider kom i gang, blei dette hovedarena for den religiøse konflikten. Den engelske øya blei fullstendig konvertert til protestantisme i løpet av kort tid.

    På dette tidspunktet var England og Frankrike nære seier. Det blei eit race om å få victory points fra krig med Hapsburg som var håplaust opptatt med Ottoman. I tillegg kriga dei med kvarandre. På få omgangar gjekk dei teologiske debattane i England veldig dårlig. Fleire viktige engelske protestantar blei brent for kjetteri og katolisismen fekk ein renesanse i nordområdene. Papacy gjekk veldig fort opp på poengskalaen. England og protestantane forsøkte å starte eigne debattar for å repararere tapet, men dette førte berre til meir skade. Spelet endte med Papacy som sigerherre.

    Denne gongen fekk me prøvd ut 4 player og klarte å gjennomføre ei heil gjennomspeling uten å måtte avbryte. Det tok nesten 12 timar fra me møtte opp til me gjekk. Mot slutten var alle spelarane prega av dette. Basisreglane var greie å prosessere, men me måtte slå opp eit par ting underveis. Eit par feil blei gjort, men me klarte som regel å ordne det uten at spelet blei “ødelagt”.

    Det at Hapsburg er ikkje uslåeleg er ein gledelig erfaring. Det kan også se ut til at spelet er relativt jevnt poengmessig mellom faksjonane. Med andre terningtrill og kort kunne resultatet fort ha vore heilt forskjellig. Spelet er fortsatt litt rart når ein speler har to faksjonar. Dette elementet er både positivt og negativt for spelaren. Det er nok større fordel enn ulempe. Det er kanskje ikkje tilfeldig at vinnaren hadde to faksjonar.

    Som Hapsburg opplevde eg første delen som eit hav av valg. Eg tenkte at eg ville avvikle krigen med Frankrike raskt slik at eg kunne konsentrere meg om Amerika. Det blei fort eit spel som omhandla kreativ brannslukking med ein forferdelig tre-fronts-krig som aldri ville ta slutt.

    Som Papacy er det tydelig at du ikkje har militærmakt til å effektivt ta og holde mange keys. Derfor blei målet å debattere mykje og ofte for å holde protestantane nede og score victory points på den måten. Mykje ressursar blei også brukt til å holde Hapsburg levande.

    #1092

    Rune Hanssen
    Keymaster

    Berre av å lese referatet du har skrive så skjønar ein at spelet inneheld veldig mykje. Nesten tolv timar var tungt. Eg hadde ikkje trudd me ville sitje så lenge. All ære til Espen som aldri har spelt HIS før, og som klarte å halde Frankrike på føtene med nokså god poengscore heile vegen.

    Det var greit å styre to powers, og det var interessant å sjå England komme i posisjon til å vinne. Protestants var krevjande, men artig med tanke på korleis reformeringa hadde innverknad for England. Papacy skulle hatt meir stabil juling undervegs.

    Det var veldig tilfredstillande å spele 7 av 9 rundar HIS. Eg er god og mett no, men er klar for nye rundar i framtida. Eg føler at diplomati og spenning har utvikla seg bra og det kan berre bli betre no når me veit kva som kan skje utover i spelet. Draumen er 6 spelarar med intense diplomatiske diskusjonar. Heilt konge!

Viewing 12 posts - 1 through 12 (of 12 total)

You must be logged in to reply to this topic.