Reply To: Here I Stand

#3083
Sten Ole
Participant

Min favoritt er fortsatt HIS fordi det er meir “stabilt” der vassal-stat-systemet fungerer betre. Diplomati-fasen i VQ mangler også ein sikkerhetsventil mot noko som kan få hjula i spelet til å dette av. Sue for Peace-valet er essensielt for at du ikkje skal ha ein kveld der speler X berre høvla over brettet med hæren sin og vant.

Det skal seies at 3-player-speling er ein redusert utgåva av spelet siden diplomati er blokkert mellom mange av dei naturlege allierte. Grunnane til å alliere seg på tvers av speler-grensene er også mindre. Det var også vanskelegare å følge med på kva dei andre gjorde når du administrerer 2 makter. Det trur eg er delvis grunnen til at fleire regelbrudd ikkje blei fanga opp med ein gong.

Det er fleire småting med VQ som berre irriterte meg (giftarmåla, minor-power-systemet, holy roman empire si rolle, treasure-fleet greiene og amerika). Grunnane eg ser for å foretrekke VQ er dersom ein ønskjer meir frihet. VQ gir deg større frihet til å alliere og slåss med kven du vil og lage meir ekstreme ahistoriske utfall.

For å hjelpe nye spelarar burde “me” kanskje lage ein mini-player-aid for kvart land som omtaler spesialreglane for landet og poengterer viktige “events”. Fallet av Bohemia-Ungarn, Schmalkaldic League, Angrep på skottland, dronning Mary, barbary pirates osv. Det same gjeld også eigentleg for VQ der spesielt Frankrike er utsatt for spesialreglar som konstant er ei plage.