Reply To: Dominant Species

#1855
Jarle Haktorson
Keymaster

Mekanikkane i spelet er elegante. Ta Migration-tracken som eit eksempel; du kan plassere deg øvst for å få flest flytt, slik at du kan posisjonere deg bra til poengsamling seinare. Men du risikerer då at nokon som kjem bak nyttar sine flytt til enkelt å øydelegge planen din. Difor vil du kanskje plassere deg lågare ifrå starten av, noko som gir færre flytt, men som kanskje…

…og når du har slike avgjersler å vurdere på alle Action-spaces, samtidig som du må konsentrere deg om kva som faktisk skjer på spelebrettet, der ting kan endre seg veldig fram til det er din tur å plassere neste Action Pawn, blir det veldig mykje å prosessere.

Kanskje så mykje at du må “godta” at du ikkje har kontroll og berre prøve å gjere noko ok. Slik du må godta at ein kort brått øydelegg alt du har bygd opp og du må begynne på scratch igjen. Det fungerer i Dominant Species, men ville ikkje fungert i så mange andre spel.

Spelet er kanskje prega av å vere litt for abstrakt for min del. Det har nok samanheng med at eg svak for gode komponentar i spel; om dei hadde vore t.d. slik som dette http://tiny.cc/8u715y hadde det for min del løfta spelet meir, då eg kunne levd meg meir inn i krigen på brettet.

Men samla er det eit bra spel, sjølv om prosesseringa til tider kan bli i overkant dominerande og ein får kanskje ikkje “nytt” spelet i like stor grad.