FORENKLA REGLAR
Card draw phase
– Spelarane får utdelt x antal kort på hånd avhengig av faksjon og situasjon.
Diplomacy phase
– Spelarane gjer formelle avtaler med kvarandre (Berre visse ting kan avtales formelt og alle andre avtalar i spelet vil vere ubindande).
– Taparar i krig kan kapitulere (Krigsvinnaren får, som regel, VICTORY POINTS. Taparen får tilbake landområde).
– Krigsdeklarasjonar (Koster kort tilsvarande ein COMMAND POINT-kostnad)
Spring deployment phase
– Me flytter ein formasjon fra hovedstaden gratis til fronten.
Action phase
– Me har kvar vår tur der me kan spele eit kort.
– Me kan spele kort på to måtar, enten som event eller som COMMAND POINTS (På MANDATORY-kort skjer både event og du får COMMAND POINTS).
– Dette går på rundgang til alle seier pass etter kvarandre.
– Du får bare lov til å sei pass når du har x (mellom 0 og 2 avhengig av faksjon) kort igjen på hånd og ingen MANDATORY kort.
Winter phase
Alle styrkar må heim fra slagmarka.
Dei legg seg enten i nærmaste fortifiserte felt eller hovedstaden.
Gjenta til ein vinnar er kåra
Actions
– 1 CP for å flytte ein stack (4 units eller så mange units opptil 2 generaler klarer).
– 1 CP for å flytte alle båter eit steg.
– 1 CP for å legge ein kontroll markør på eit felt.
– 1 CP for å kjøre ein ASSAULT (forklart seinare).
Kamp
– Når ting flytter seg kan forsvarer gjøre intercept eller avoid battle som begge handler om å trille 2d6+x >= 9 for å flytte gratis inn i kamp eller bort fra kamp.
– Når ting ender opp i samme felt blir det enten ein field battle der spelarane triller mot kvarandre, grovt sett 1 terning per kampunit.
– For å ta over eit fortifisert felt kreves ein ASSAULT action. Forsvarer kan også forskanse styrkar her. Her teller angripers styrker halvparten så mykje, og forsvareren må nedkjempes totalt.
– Dei fortifiserte feltene er dei som gir poeng og gir større kort-inntekt til dei som kontrollerer dei.
Desse reglane er grovt forenkla og det finnes fleire dimensjonar:
– Sjømakt og sjømobilitet
– Taktikkeri rundt å blokkere logistikk-kanalen til ein angripande motstander
– Nøytrale faksjoner som du enten kan angripe eller få med på lag
– Alliansetaktiske aspekter som gjer at fleire kan slåss saman, låne kvarandre båtar eller forbedre den logistiske kvaliteten på eit angrep
– Faksjonsspesifikke poenggruver
– Kolonisering av Amerika (poeng og kort-inntekt)
– Reformasjon/kontrareformasjon og religiøse debattmaktkampar
Reglane omhandler det taktiske, og det er lett å gå seg vill der. Spelet bør foregå mykje på det strategiske plan for å lykkes. For eksempel, når du er Ottoman, har du stort sett kontroll på ditt litle hjørne. Men for å vinne må du prøve å styre heile brettet. Reformasjonen må ikkje gå alt for godt. Paven må ikkje ha alt for god styring på Tyskland. Frankrike må ikkje bli overkjørt av Hapsburg og må heller ikkje få for mykje fred. England må ikkje ha det for lett med å skaffe tronarvingar. Og om nokon gjer det litt for godt, må du få heile bordet mot dei. Ingenting er så frustrerande for ein ledande spelar som å ha fem andre spelarar som konstant speler event-kort mot han. Og ut av skyggane hogger du til med dine Ottomanske horder. For kvar krig du vinn, får du 2 permanente Victory Points. For kvar vunnen krig er dei svakare rusta til å håndtere den neste.
