Spirit Island

[Rune Hanssen]

Edit…

[Sten Ole]

Spirit island er eit godt strukturert co-op spel der ein speler ein av fleire ånder som saman med andre ånder skal hindre kolonisering på øya di.

Kolonisering skjer via eit ordna mønster med oppdagelse, bygging og ødelegging som fyller øya di med bygningar og ødelagt natur. Mønsteret er forutsigbart som gjer åndene i stand til å planlegge og fordele motstand som dreper eller hindrer kolonistane i å etablere seg. Samtidig må åndene planlegge korleis dei utvikler styrken sin.

Hovedmotstanden skjer via krefter med konkrete reglar og effektar på kort. Alle åndene har styrker og verktøy som er unike. Problemet er heile tida å finne kva krefter som skal tas i bruk og i kva rekkjefølje dei bør brukes.

Spelet åpner for ulik spelestil alt etter kva ein likar. Spelegruppa kan gruble saman om å utføre den ultimate planen. Dette krever mykje tankekraft og tek mykje tid og kommunikasjon. Det går også an å spele med mindre samarbeid der alle gjer turane samtidig på rotete vis. Dette er ein kjappare måte som minsker tyngden på dette i utgangspunktet tunge spelet. Beste måten å spele på ligg ein plass mellom desse ytterpunkta.

[Sten Ole]

Spirit Island – Jagged Earth (og Branch & Claw)

Vanilla Spirit Island var heilt greit, ryddig og eit interessant puslespel med variasjon og fleire skruar å stille på om ein ønska meir eller mindre eller annleis utfordringar. Det har for min del løyst ein del problem eg ofte slit med i coop-sjangeren. Du sit ikkje å satser på at du triller godt. Du kan planlegge og utføre. Spelet legg også opp til at spelarane løyser sine eigne mini-puslespel. Det er også ekstremt asymmetrisk, der alle spiritane tilfører noko spesielt og har ulik læringskurve.

Skal eg bruke korta som gjer akkurat det eg treng denne runden? Skal eg bruke kort som ikkje heilt passer men som gir meg element slik at eg får gjort noko som løyser framtidige problem? Skal eg reclaime kort tidlig slik at eg får kjørt superkortet mitt igjen på bekostning av kraftkurva til spiriten min? Skal eg stoppe det store invaderproblemet på fjellet eller desarmere småproblema i dalane før dei også blir eit kjempeproblem? Skal eg redda Dahan-folket eller la dei dø?

Men… så speler du spelet for mange gonger. Du blir flink. Du forutser korleis Invadermønsteret speler seg ut og veit akkurat korleis du skal forstyrre det slik at ravage-fasen anten blir avverga eller at den virker mot invadarene. Du mestrer bruk av skilpaddepowers slik at dei er vel så gode som fuglepowers. Du sannsynliggjør kva terreng invadarane mest sannsynleg går inn i neste runde. Du ser gjennom “the matrix” og kan kalkulere vegen vidare. Spelet har også i utgangspunktet 8 spirits, der ca 4 er spesielt enkle å holde styr på. Spelet blir for enkelt.

Spelet trengte minst ein ekspansjon. Branch and Claw løyste mykje. Du fekk events som rakka opp i forutsigbarheten og tvingte deg til å vere meir fleksibel med skilpaddepowerane. Dahan-folket blei også meir uavhengige og gjorde ting uten at du framprovoserte det, på godt og vondt. Og så kom det ny mekanikk med sjukdom, gjengroddhet, dyreliv og dårlig stemning som gav fleire inngangsporter til å hindre og plage invadarane.

Jagged Earth-ekspansjonen la til badlands og isolasjon som nye måtar å løyse problem. Jagged Earth åpna også opp spelet med 10 nye spirits (i tillegg til dei 2 ekstra frå Branch and Claw). Alle har fokuserte særpreg som i ulik grad utnytter dei nye mekanikkane. Mange av dei lager heilt nye mekanikkar i seg sjølv som gjer at ein må totalt sjå på puslespelet på ein annan måte. Plutselig er kanskje blight på øya noko positivt. Kanskje Invadarane bør få lov til å vokse seg store. Det kjem til å ta si tid å finne ut av alle dei nye spiritane. Oppå alt det andre så er det mange nye events og powers at du sjelden ser dei same fleire gonger. Det blir derfor overraskelsar når du trekk inn nytt godteri.

Så no er Spirit Island der det høyrer heime, eit dominerande spel i coop-arenaen.

[Sten Ole]

Eit lite tilleggsskriv etter to rundar Spirit Island medØyvind i går:

Eg ser at mykje av det eg allerede har skrive om spelet dekkjer mykje av kva det går i. Spelet er orientert rundt “Invader-algoritmen” som kjører kvar runde: Explore, Build, Ravage. Desse skjer i 2 felt per spelar i begynnelsen, så etter kvart 4 felt per spelar. Om invadarane får holde på fritt blir øya fort øydelagt. Jobben din som spirit er å forstyrre programmeringen til spelet. Explore skjer ikkje dersom det ikkje er på kysten eller i nærheten til bebyggelse. Build skjer berre der det er tilstedeværelse. Ravage kan slå tilbake mot invaderane om Dahan-folket blir forsvart. På grunn av dette klassifiserer eg dette som eit anti-programmeringsspel, som eg meiner å tru det ikkje er mange av.

Me spelte med nok ein ekspansjon til spelet, Nature Incarnate. Dette er ein latestage-ekspansjon til eit nokså modent produkt. Dette gir fleire spirits med endå sjukare gameplay og frivillige mods til gamle spirits. Når vi i tillegg speler med Adversaries, som er navngitte invaders med eigne reglar, så er spelet eit heilt anna enn då eg først kom med spelet i 2020. Du får smake motstand heile vegen. Problema oppstår i omtrent same tempo som me løyser dei. Spiritane fungerer med fleire verktøy som me må sjonglere for at dei faktisk skal fungere.

Me spelte 2 omganger:

Første spelte Øyvind ei LSD-sky som i stor grad såg ut til å passivisere og skuffle rundt invaders som var påvirka av galskapen. Eg spelte ein sovande slange under øya som sakte bygger seg opp i styrke, delvis ved å spise på sine medspirits. Me spelte mot England, som er notorisk vanskeleg med få svakheter. England er spesiell fordi dei bygger mykje oftare enn dei skal og fordi dei bygger når dei ellers ikkje hadde fått lov. Me tapte, men eg trur me klarte oss relativt bra underveis. Kontrollaspektene av spiritane fungerte godt, men vi var begge litt for grønne i utførelsen til at vi klarte å skalere betre enn England.

Andre runde var mot Skottland som går tungt inn for kystdominans. Det gjer at planar om å rydde innlandet svake, som ellers ville vore ein god strategi, fordi kysten raskt blir heilt overkjørt. Ironisk nok fører Skottland til at innlandet alltid plager deg med små hyttebyggane Braveheartar. I denne runden spelte Øyvind Thunderspeaker, ein spirit som har åndeleg tatt over høvdingen til Dahan og bruker dei innfødte direkte i krigføring ved å flytte dei rundt med seg. Eg spelte ein horror spirit som jakter på isolerte invaders som eg bortfører til “The Endless Dark”. Minigamen er å halde på desse så lenge som mulig for å dyrke fram traumatiske opplevelsar som dei etter kvart kan dele med resten av skottane. Dessverre vant skottane denne gongen. Eg trur me begge sleit med å maksimere potensialet til spiritane våre.

[Author]

Posts