Lite å tilføye ifm med spelet. Eg synes det er overraskande bra med tanke på at hovedmekanikken er å plukke brikker ut av ein sekk.
Eg trur kanskje eg setter litt ekstra pris på spelet fordi eg har lest bøkene til Lewis Carroll. Historiane er berre tøys og fri fantasi med einaste røde tråden at me følger Alice gjennom Wonderland. Likevel er det mange fascinerande karakterer i Wonderland, der fleirparten i ettertid har blitt maltraktert av Disney og Hollywood. I barndommen hadde eg også mykje gøy med speladapsjonen til spelet på Atari ST som var ein text-adventure med bilder, eit av få det faktisk var mulig å få til.
Plottet i Wonderlands War er at “the looking-glass”, som er ein av gatewayane inn til wonderland, har knust, med medfølgande madness shards overalt. Orden og logikk har lekka inn i Wonderland frå virkeligheten. Krigen i spelet handler om at skapningane i Wonderland mønstrer rundt dei sterke hovedkarakterane i spelet og slåss for å gjenopprette kaoset i Wonderland og forme det til slik ledaren vil skal vere. Queen of hearts vil f eks gjennopprette terrorveldet sitt. Alice vil ha ein trygg vimsete ferie-drøymeverden. The Mad Hatter vil ha galskap og teselskap. Osv.
Tematikken kjem ikkje fram gjennom mekanikken i spelet, men det er fargerike illustrasjonar av kjente fjes likevel.