- This topic has 33 replies, 4 voices, and was last updated 2 years ago by
.
-
Posts
-
PDS
Eg sjekka opp i PDS-reglane, og me spelte det rett. Det var ein liten detalj som ikkje er lov. Det er ikkje lov til å frakte PDS fra ein planet til ein annan i 4. edition.—
Eg trur kanskje spelet som ved første øyekast ser ut som Axis and Allies+, eigentleg har meir til felles med Diplomacy. Det er 6 spelarar med meir eller mindre likt utgangspunkt som prøver å oppnå det samme med stort sett samme verktøyskrinet. Muligheten til å hjelpe og skade kvarandre er betydelig.
Med ein gong du er ein vinnartrussel, vil rivalane hakke på deg. Så spelet blir går fort til å vere 1 mot 5. Me kom borti eit king maker scenario i går med 3 spelarar i vinnarposisjon og tre spelarar som var for langt unna til å vinne, men fortsatt med påvirkningskraft.
Min påstand rundt dette er at spelet er designa for å vere slik. Spelet handler vel så mykje om å maskere sin egen vei til seier som å faktisk oppnå objectives i spelet. Om det lykkes, har eg ikkje tankar om.
—
Spelet blir litt “humpete” når ein ikkje kan kort utenatt og reglane på alt ikkje er intuitive. Det tar tid å administrere alle ting som blir endra av abilities, teknologiar og actionkort. Om det ikkje tar tid, så er det uansett lett å glømme det eine og andre etter fleire timar ved brettet. Dette er i tillegg ofte kampar som ikkje har stor relevans for dei andre på brettet, så at dei tar lang tid er ein minus.
—
Med kritikerbrillene av er det likevel eit greit spel med høg produksjonsverdi. Det har sine høydepunkter.
Jarle har laga ein brennheit post på BGG etter forrige TI-speling.
Eg hadde det ok gøy og følte eg spelte bra og utnytta Ghosts of Creuss bra. Har lyst at mykje kaos rundt action cards skal forsvinne. Det må vere ei løysing.
Relativt mykje bra sagt om kingmaking og om spelenormer i den tråden. Det er jo tydelig at folk speler på ulike måtar. Og det gjeld òg i den gruppa me var sist gong på biblioteket.
Det skal også nevnes at det er ein god del gruppedynamikk i spelegruppa vår som skjer både bevisst og ubevisst. Spelemønster mellom visse spelarar gjentar seg. Oppfattelser om korleis den enkelte speler, fester seg. Eg trur f eks at dersom Rune og Tor Inge hadde bytta plass på brettet, så hadde spelet vore eit heilt anna den skjebnesvangre kvelden.
The young Atturian prince skimmed the planetary rings in his shiny star yacht. Loud Neglathian punk music filled the cabin as the Xluchain barmaid he had just picked up on the nearest moon wrapped her 6 arms around him. He looked up and and stared in to her vivid green eyes. His attention was away from the monitors, and he failed to see the stray rock ricochet out of the glittering ring.
It struck a glancing blow to the ship, tearing a huge gash down the starboard side. In a fraction of a second, the barmaid, un-tethered, was sucked into the inky blackness. The prince pitched forward against his harness, his head slamming into the control console, opening a large cut across his forehead. As he struggled for breath and the blood poured through his vision, the life support system initiated a force-field atmosphere around him. The lights dimmed.
The prince drifted for days and then weeks. The ship was dead. He was dead too, he knew it. No comms, no power, just the auxiliary systems running his minimal life support. It was cold, and silent. His species could survive for some time without food or drink. But not forever, and his injuries were making him weak. He began to black out, sometimes for days at a time. He woke once more, and he could feel it was for the final time. He looked out into the nothingness, and saw nothing. And then something, a light? But no, nothingness again. He gave in, resigned, and drifted again into his own internal blackness.
The prince awoke staring into the bright lights of a surgery table. Doctors bustled around him. One patched his gaping head wound, others tended to his many other injuries. The doctors were Corrathians. Strange, their race had been at war with his for centuries, why would they help him now? Then, a young, tall Corrathian in military uniform floated into view.
“Welcome aboard,” he said “I am Captain Zabari. I hope our medical staff have been treating you well”
Zabari? thought the prince. The son of the Corranthian Chancellor!
“Yes…yes thank you” said the Prince “but… but why?”
“Because it was the right thing to do.” said Zabari, “Our fathers and grandfathers war does not need to be our war. Perhaps you will remember that some day. I have arranged to have you transported to a merchant ship, which will return you safely to your home-world. Now I’m afraid I have matters to attend to. Goodbye.” and with that he was gone.
78 galactic standard years later…
Zabari slumped in his seat in the galactic senate chamber. The war had raged for decades. Battles upon battles. Diplomatic overtures. Deep webs of spies and intrigue. But now that was all over. Until recently Zabari had thought he had a strong chance to be the next Galactic Emperor, but now that chance was gone. His forces were strong, his union wide, but not quiet enough to overpower 2 stronger competitors that had risen above him. The Fluuvian Conglomorate and the Enid Collective. He simply did not have the resources left to defeat either of them, and every ally he had was exhausted. If he only had a few more ships, a little more support, he could have won. But there was no-one left to ask. Now he listened as the enemy leaders debated final terms across the senate floor. Whatever happened, his systems would be lost. Any minute now he would be dragged away to the cells, a political prisoner for the rest of his life, if he was lucky, the airlock if not.
Then, on the far side of the senate, a cloaked and hooded figure rose, his face in darkness. The Atturian leader. The Atturians had never been contenders to be final victors in this great war, but had remained largely neutral. Most assumed they would wait to see the victors and would then make an alliance to save their hides. They had a substantial force – not enough to win the war from themselves, but plenty to tip it towards one of the stronger contenders if they had the will to do so. Whatever they had to say, it was no good to Zabari. Their peoples had been at war for centuries. He had no friends there.
The senate speaker called for silence. The chamber vid-feeds focused on the hooded Atturian.
“Zabari!” his voice boomed accross the chamber “I wish to address Chancellor Zabari!”
Zabari startled. He rose. What now? Some final humiliation? A demand that the Atturians could take his homeworld in exchange for supporting the Fluuvian or Enid. Yes, that would be it, he was sure.
Whispers & mutters echoed around the chamber as the two leaders faced each other. Zabari waited.
“Sir,” spoke the Atturain, “it is good to see you again.”
Zabari stood in complete confusion as the whispers and mutters of the other delegates intensified.
The Atturian raised his arms and slowly drew back his hood. A large, old, ugly scar wound like a canyon across his forehead. The chamber was suddenly as silent as a tomb.
“Chancellor Zabari,” he spoke again “I hereby pledge the full military alliance and political support of the Atturian Empire and its people to the Coranthian Union. May our victory be glorious!”
The chamber erupted. Atturian Imperial Guard troops appeared suddenly in the the Fluuvian and Enid delegations. Their leaders were dragged from the chamber to roars of support from the non-aligned nations and the chants began “Zabari. Zabari. Zabari!”
Later, as the Fluuvian and Enid leaders were shoved into the airlock, their cries of dismay could still be heard – “Kingmaker! Kinnggggmaaakkkkerrrrr!”. And then they were lost to the silence beyond.
Nei, den var ifrå eitt av foruminnlegga i posten eg skreiv. Artig at ein fyr faktisk tok seg bryet med å skrive om runden vår 🙂
Enig; veldig lite dautid! Tida føyk, den, og veldig kjekt.
1. Diskusjon om kart: Eg synes asymmetriske kart er kjekkast, slik som i går. Då må det bli diplomati eller krig ganske med ein gong og ein må utvide seg uante vegar. Alternativet er “pizza slice”, der kvar startar i sitt hjørne. Då blir ofte dei første timane av spelet ganske like, der alle erobrar “sitt nærområde”, før dei mot slutten hamnar i konflikt. Etter å ha spelt TI 15+ (!?) gonger, blir ofte pizza-versjonen litt kjedeleg. Men sidan nokon sakna den i går, kan eg vere med og prøve på ny. Anbefaler likevel å lese litt rundt dette på nettet. PS: Kartgeneratoren synes eg var konge og bør alltid brukast igjen (den kan også brukast til pizza-versjonen).
2. Mecatol Rex. Her svikta alle, unnatak Tor Inge. Dei som ikkje var i posisjon til å angripe, burde brukt Promissory eller noko til å overtale dei som kunne om å gjere det, og dei som var i posisjon, burde angripe. Det blir som i Root og andre spel; om du ikkje passar på andre, vil dei vinne. Diplomati er viktig.
3. 4-player. Eg kunne vore med for å prøve, sidan eg likar spelet så godt (var vel på min 1. plass på Topplista). Det blir jo eit veldig annleis spel med den makta du får med to Strategy Cards + at du veit at alle blir køyrd (inkl. secondary).
Reglar
Skilled retreat
Som Jarle fant ut er dette eit kort som ikkje beskriver helt kva det kan eller ikkje kan. BGG er også full av synsing i alle slags retningar. Spørsmålet er om kortet fordrer til å bruke nokre av retreat-reglane eller om tittelen på kortet ikkje bør tolkes slik. Normale retreatreglar seier at infanteri kan lastes i declare-retreat-delen av kampen, altså risikeres desse i ein kamprunde. Det er sikkert greit at me tolka det som me gjorde.PDS
Jarle er 100% sikker at 3. parts PDS-brukarar kan sikte på den aktive spelaren. Jarle har 100% rett.Transport av PDS
PDS kan ikkje flyttes. Dette var bare lov i TI3.—
Eg hadde meir gøy nå enn tidlegare. Kanskje den reduserte tidsbruka var til hjelp. Det hjelper også å ikkje vere blind for reglane i starten.
Det dynamiske kartet var greit nok. Eg kan ikkje uttale meg om det blei meir rettferdig eller ikkje. Eg aner ikkje i kva grad kartgeneratoren tek høyde for at visse faksjoner treng meir plass enn andre. Men eg trur uansett at multiplayer-aspektet er det som regulerer rettferdighet i dette spelet.
—
Gårsdagen endte med ein ideell situasjon for Tor Inge. Ingen tok spesielt ansvar for å gjere noko med det. Personleg var planen min å reise inn i heimplanetane hans for å fryse poengmølla. Hovedårsaken til at eg ikkje gjorde det var bakdørsekspedisjonen til Rune samt mobiliseringa hans på “mi” side av brettet. Mekatol Rex var effektivt blokkert av Thomas sin opportunistiske sjølvmordsskvadron. Thomas virka heller ikkje spesielt poengorientert som betyr at du ikkje kan stole på at han speler rasjonelt.
Eg hadde ikkje vunne om eg hadde tatt meir ansvar for å kue Tor Inge. Og derfor kan eg ikkje angre at eg ikkje gjorde det.
Skilled retreat: Me spelte det rett i går: https://boardgamegeek.com/thread/2159188/skilled-retreat-quest-final-clarification
“Eg hadde ikkje vunne om eg hadde tatt meir ansvar for å kue Tor Inge. Og derfor kan eg ikkje angre at eg ikkje gjorde det.”
Som kommentar til dette går attende til førre gong eg hadde innlegg om TI4 på BGG, og eitt av svara som kom fram der: “You play to win the game. 0 pts or 9 pts, you have lost. Giving the game to someone else while still losing is not noble. Stopping someone from winning to extend the game, however, IS in your best interest to attempt to win. You can’t win if the game ends, so you extend the game to give yourself the best chances.”
Eg trudde ikkje at Tor Inge skulle vinne på siste turen uten å klare ein secret objective. Vinnarsjansen min, trudde eg, låg i å håpe at nokon andre tok ansvar for å stoppe Tor Inge, og følge på etterpå om nødvendig.
Det er mi vurdering, som kanskje er heilt feil. Det er umulig å ha kontroll på kva alle har eller ikkje har i det spelet.
Det BGG-kommentaren glatter over, er kva målet ditt er når vinnersjansane dine er 0. Det var jo det som var utgangspunkt for kingmaker-diskusjonen frå sist gong. Om du er irrelevant på brettet, så kan du lene deg tilbake og beundre avslutningen. Men om du sit på makt men utan vinnarsjansar, så kan du ikkje unngå å bestemme kven vinnaren skal vere. Å ikkje handle, er ei handling det også. Eg føler ikkje eg var i dei skoa sjølv, men der var Thomas i gårkveld.
Var en mye mer smooth runde denne gangen, alle kunne reglene, litt som må slåes opp underveis men minimalt.
Denne runden er litt grunnen til at eg elsker dette spillet. Sinnsykt morro runde fra mitt ståsted. Avlåst? Ja. Lite action fra mitt ståsted? Ja. Kunne eg hindra Tor Inge seiern? Ja
I mitt hode så gikk en film omtrent fra den runden Tor Inge tok MR, Jarle hadde fått sine 5 poeng og trekte seg hjem og var sterk. Det kom en ny lov som åpna ei bakdør inn til alt mitt som før det var trygt siden eg hadde focus på tech og ikkje krig frem til da. Den loven og den runden snudde alt, neste scene i filmen begynte og det var tanker om å utrydde Tor Inge.
Så bygde Øystein seg opp å blocka Jarle på motsatt side av meg, og blei dermed en trussel for meg igjen, ikkje persoblig men det skjer ikkje at eg stole på Jarle når han har så mye poeng og kan lett vinne om han får fritt rom mot meg. Eg prøvde alle typer løfter og bestikkelser for å få Jarle til å angripe Øystein slik at eg kunne nyte min ødeleggelse av den kødden på MR som innførte loven rundt nebulaen. That bastard! Dette blei en lei standstill.
Siste 2 runde var planen å ta MR, så begynte the Plague, aka Sten Ole, å erobre ting mot mitt hjemsystem, det med hans mobile fabrikk eg ikkje kunne hamle opp med.her måtte det slettes.
Siste hailmary fra meg for å få Jarle mot Øystein slik at eg kunne endelig føle meg trygg hjemmevar å ta ut The Plague å gi Jarle tilbake sin utpost.
Siste runde kom og alt sto fremdels litt i limbo, på det tidspunkt kunne eg nok valgt å holde meg nøytral som resten av spillet å la dei 3 i topp rydd opp sjøl, eller gå hail mary å knekke Tor Inge å egentlig bli Kingmaker mot Jarle, på det tidspunkt trudde eg det var en runde til for Tor Inge smekka inn enda et secret objectiv.
Eg sitter bitter igjen uten å ha forfylt mine egne ønsker om hevn (kan ikkje spille den rasen igjen no haha).
Alt i alt en kanon film i mitt hode denn kvelden, der eg var en synlig kingmaker for Tor Inge, men er spill over mer en 6timer der flere har sjansen til å angripe han på MR, Der eg er sikker på at alle som meg har egne grunner og planer for hvorfor han fikk stå.
Eg er med på 3-4-5-6 player av spillet anytime.
Takker for en kanon aften.
Ny runde med TI4. Fem spelarar. Fullverdig oppleving.
Eg merka faktisk ikkje at me “berre” var fem; dette er nok takka vere den geniale “Galaxy setup” sida på nettet. Eg byrja t.d. i nabofeltet til Mecatol Rex, men grunna rase, andre planetar rundt og blabla var det lite interessant for meg å ta området tidleg. Setup-en sikrar også at det raskt blir behov for diplomati eller konfrontasjon.To ting
Me gløymde ein “ekstraregel” (fan made) i går som eg trur vil løfte 5-player endå meir:1. After the entire table has chosen Strategy Cards (SC), the speaker chooses one additional SC from the three remaining; this is known as the “Extra” SC. If the Extra has any trade goods on it, they are discarded. The speaker places the Extra underneath his personal SC. Trade goods are then placed on the two unchosen SCs, as usual.
2. The Extra has no effect on initiative and cannot be stolen or discarded via any card or racial ability. For all game purposes, treat it as an SC that was not chosen this round.
3. When the speaker takes his Strategy Action, resolve it completely, including everyone who wants to “piggyback” on its secondary. After that, resolve the secondary effect only of the Extra, starting with the speaker. Once done, return the Extra to the other unchosen SCs (do not put a trade good on it, as it was “sort of chosen” this round).
Og den andre tingen: Her er oppsettet mitt for TI4 som har blitt nytta dei siste gongene og som fungerer veldig bra:
Steg 1: Få utdelt to Secret Objectives.
Steg 2: Få utdelt to tilfeldige rasar; vel ein av dei, eller kast begge, og få tildelt éin tilfeldig ny.
Steg 3: Legg inn rasar, hak av «Star-by-star» (+ ev. “Ring balancing”) og trykk «Generate» på https://ti4-map-generator.derekpeterson.ca/
Steg 4: Bygg galaksen, ordne sitteposisjon rundt bordet etter ferdigbygd galakse/rase.
Steg 5: Vel ein farge og etabler deg på bordet.
Steg 6: Trill 1d10. Høgast tal begynner å by på Speaker Token: Legg på ein control marker på Speaker Token. Rundt bordet kan så folk passe eller by med Trade Goods. Vinnarbodet får Speaker Toker, alle andre får deretter så masse Trade Goods som vinnarbodet endte på.
Steg 7: Kast det eine Secret Objective du fekk utdelt.
Steg 8: Ordne resten av TI4 med kort, Objectives, Custodians etc.
Steg 9: Begynn spelet 😉
- You must be logged in to reply to this topic.